Isabel Dalhousie saw the young man fall from the edge of the upper circle, from the gods. His flight was so sudden and short, and it was for less than a second that she saw him, hair tousled, upside down, his shirt and jacket up around his chest so that his midriff was exposed. And then, striking the edge of the grand circle, he disappeared headfirst towards the stalls below.
Her first thought, curiously, was of Auden´s poem on the fall of Icarus. Such events, said Auden, occur against a background of people going about their business. They do not look up and see the boy falling from the sky. I was talking to a friend, she thought. I was talking to a friend and the boy fell out of the sky.

Alexander McCall Smith: The Sunday Philosophy Club.

Garps mor, Jenny Fields, ble arrestert i Boston i 1942 for legemsfornærmelse mot en mann i en kinosal. Dette var rett etter at japanerne hadde bombet Pearl Harbor og folk var velvillig innstilt mot soldater, for plutselig var alle soldater. Men Jenny Fields var urokkelig i sin intoleranse overfor menn i sin alminnelighet og overfor soldater i særdeleshet. På kinoen måtte hun flytte seg tre ganger, men for hver gang flyttet soldaten etter. Til slutt satt hun mot den fuktige veggen, utsikten til lerretet var nesten blokkert av en idiotisk söylegang, og hun bestemte seg for at hun ikke ville reise seg og bytte plass en gang til. Soldaten flyttet seg igjen og satte seg ved siden av henne.

John Irving: Garps bok
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.   Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.  Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.  Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.  Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

Bibelen
 Sú var tíð, segir í bókum, að íslenzka þjóðin átti aðeins eina sameign sem metin varð til fjár. Það var klukka. Þessi klukka hékk fyrir gafli Lögréttuhússins á Þingvöllum við Öxará, fest við bjálka uppi í kverkinni. Henni var hringt til dóma og á undan aftökum. Svo var klukkan forn að enginn vissi lengur aldur hennar með sannindum. En um það er sagan hefst var löngu kominn brestur í þessa klukku og elztu menn þóttust muna hljóm hennar skærari. Samt undu gamlir menn enn þessari klukku. Að viðstöddum landfógeta, lögmanni og böðli, og manni sem átti að höggva og konu sem átti að drekkja, mátti oft á kyrrum degi um Jónsmessubil í andvara af Súlum og kjarrlykt út Bláskógum heyra óm klukkunnar blandinn niði Öxarár.

Halldór Laxness: Íslandsklukkan