OM BøNN
BÆNIR

Eder er i dag en Frelser født

Eder er i dag en frelser født, som er Kristus Herren i Davids stad.
Aka Jesus. 
Den samme Jesus som senere sa: Jeg er veien, sannheten og livet.
Og ettersom sannheten skal gjøre oss fri, er det Kristus Herren som skal gjøre oss fri.

Og sånn er det.

Så paradoksalt det enn kan høres, er det ved å overgi seg til Jesus at du blir fri. Ved å oppgi din egen vilje og visdom.
Det høres omtrent like kokko ut som at de siste skal bli de første. At den som gir, skal få. Eller at det er den som ofrer sitt liv for andre som skal leve.

Men sånn er det. 

Frihet er ettertraktet i våre dager.
Vi har til og med soldater som reiser rundt i verden og ser til at folk i andre land får frihet. Sjekk bare hva som skjer i Irak for tiden. Nazistene var også opptatte av å gi folk frihet. Arbeit macht frei, stod det så freidig over porten til dødsleirene.

Den personlige friheten er uhyre viktig.
Spør bare reklamebyråene som går inn for den med liv og sjel. Hvis du bruker riktig bind, vil du bli fri - til å bevege deg. Hvis du kjøper riktig telefonabonnement blir du fri - til å snakke. Hvis du kjøper bilen deres blir du fri - til å kjøre uansett vær og føreforhold. Jeg spiser av og til på en restaurant her i byen som reklamerer med "salatfrihet". Mon tro hva de mener med det. Frihet til å .... spise salat??

Hele vegen skinner igjennom den oppfatningen at
frihet = mulighetene, og retten, til å gjøre akkurat det DU vil, akkurat når det passer DEG.
Det er det som er frihet. Å kunne gjøre som en vil. 

Frihet er en menneskerett. Ergo er det en menneskerett å kunne oppføre seg som en vil. Eller?

Det finnes en haug med mennesker som går rundt i salig selvopptatthet og tror at de er fri fordi de ikke tar hensyn til andre.
De blir rasende hvis noen prøver å hindre selvutfoldelsen, ta fra dem friheten til å gjøre som de vil. Da oppstår det situasjoner som i Mosfellsdal forleden, da politiet måtte sperre hovedvegen på grunn av en dødsulykke, og bilister som måtte vente i kø angrep politiet som hindret dem i å kjøre gjennom ulykkesstedet. Kjøre der DE ville akkurat når det passet DEM.

Jeg kjenner ganske mange alkoholikere. De er veldig opptatte av friheten sin. Friheten til å drikke. Hvis noen prøver å hindre dem, kan de bli temmelig arrige. De vil gjøre som de vil. De vil bestemme selv. De tror nemlig at de bestemmer selv, at de er herrer i eget liv. Alle andre kan se at de er slaver, det er alkoholen som bestemmer. Det går nemlig an å være slave og tro at man er fri.
Det går an å tro at man er herre i eget liv, når det egentlig er hormoner eller vind og vær, tilfeldigheter eller gammel vane som bestemmer. 

Mitt ønske til deg på julaften er at du sjekker ut Kristus. Sjekker ut hva han mener når han sier Jeg er sannheten. Jeg er livet. Jeg skal gjøre deg fri.
Det kan hende du får deg en overraskelse.
God jul!

Við lifum á tíma auglýsinganna.
Menn lesa oftar auglýsingar en Biblíuna, enda telja menn sig kannski græða meira á því.
Aldrei að vita nema maður detti niður á gott tilboð, leið til að spara, helst að fá eitthvað ódýrt, fyrir lítið, jafnvel ókeypis.
Nú fyrir jólin eru tilboðin yfirgengileg. Það bókstaflega rignir inn um lúguna, auglýsingabæklingar af öllu tagi.

Nema þá helst frá kirkjunni, sem þó er stofunin sem þykist hafa eitthvað fram að færa á jólunum!
Ekkert jólatilboð barst mér frá þjóðkirkjunni. Eru engin tilboð í gangi?

Ég veit ekki hvað skal segja ...
Kannski ætti kirkjan að kaupa heilsíðuopnu í Morgunblaðinu og auglýsa boðskapinn þar?

Bjóðum eilíft líf!
Gleði og frið í kaupbæti.
Fæst gefins. Búið að borga!
Jólatilboð, stendur allt árið!

Hljómar vel.

Má bjóða þér beint samband við æðsta vald alheimsins?
Þá erum við ekki að tala um einhver jedi-maytheforcebewithyou-riddara, heldur um hið raunverulega alvald alheimsins.
Beint samband.

Could that be of interest?

By-pass

Påsken er her igjen. Påskens budskap er og blir et mysterium for meg. Selv etter tre tiårs studier og spekulasjoner er jeg like langt. Hva er greia?

Alt dette blodet. Å bli vasket rein i blod?? Jeg kan godt forstå at utenforstående tar avstand, dette virker jo helt perverst. Et mitt legeme?! Drikk mitt blod!!??

At Gud skulle liksom dele seg i to, den ene delen daler ned i skjul og lar seg spikre til et kors for å roe ned den andre delen som sitter i himmelen og er rasende på folk og må blidgjøres med et blodoffer?

????

Beklager, men dette overgår min forstand fullstendig. Jeg kjenner jo igjen motivet med det uskyldige offerdyr fra mange ulike religioner og sekter. Kanibalisme og bloddrikking kjenner jeg jo også igjen, fra heller tvilsomme miljøer.

Kirken betoner gjerne Jesu selvoppofrelse, han gikk i døden for å redde andre.
Det kan jeg begripe og godta som et ideal. Han vasket disiplenes føtter og gav sitt liv for andre.
Den er god, den er jeg med på.
At han gav sitt liv for MEG føles litt ubehagelig på en måte, jeg er ikke vant til at folk ofrer seg for min del.

Men hvorfor måtte han ofre seg i det hele tatt? Hvis Gud absolutt ville frelse menneskeheten (fra sin egen vrede) hvorfor gjorde han det da bare ikke ganske enkelt - being almighty and all - hvorfor dette spektakulære drama? Var det for å knytte forbindelsen til jødenes religion med påskelammet og by-passen i Egypt?

Jeg skjønner det ikke - jeg kommer aldri til å skjønne det - det har jeg innsett.
Jeg har hermed offisielt sluttet å prøve å begripe dette mysteriet. Hvorfor det måtte gjøres på denne måten får bli en sak mellom Far og Sønn.

Uansett er jeg glad for at forbindelsen min til min skaper er åpen, for meg er det jo tross alt det som er hovedsaken.
Jeg er kristen og jeg tror at det er Kristus som har åpnet den veien (selv om jeg altså ikke fatter hvorfor han måtte gjøre det på denne vemmelige måten).
Jeg tror at han er veien, sannheten og livet.
Jeg tror at den eneste måten jeg kan komme i kontakt med mitt opphav er gjennom Kristus.
 Jeg er faktisk helt overbevist om det. Han har åpnet en vei.

Jeg ser det for meg som en hjerteoperasjon.
 Jeg lever her - på den "andre siden" er Gud, min livgiver, mitt hjerte.
Hovedpulsåren mellom meg og det hjertet er ikke skikkelig åpen.
Der er det farlige innsnevringer som hindrer blodomløpet og gjør at det blir vanskelig for meg å puste og leve aktivt.
Jeg går for halv maskin.
Jeg får ikke ut av tilværelsen halvparten av hva jeg kunne.
Jeg føler meg ikke vel. Jeg mangler energi, jeg har nok med meg selv.
Jeg prøver ulike remedier og kurer for å føle meg piggere, men ingenting gir varig bedring.
Jeg blir mer og mer opptatt av meg selv og min egen tilstand.
Jeg er avskåret fra hjertet som skal gi meg livskraft og nødvendig næring.

Så kommer da Jesus og utfører en hjerteoperasjon, en by-pass.
Måten han gjør det på får altså bli en sak mellom Far og Sønn. Hjertepasienten er jo bare glad til.

Han åpner en ny åre, forbi de trange og ødelagte årene.
Veien mellom meg og hjertet er åpen, omløpet er igang igjen.
Plutselig er jeg fyllt av ny kraft og styrke, jeg kjenner hvordan kroppen kommer til kreftene igjen.
Jeg oppdager verden rundt meg.
Jeg er som et nytt menneske!
Jeg har fått en ny sjanse. Hjertepasienter som har opplevd det vet hva jeg snakker om.

Den gamle ødelagte blodåren ligger der til skrekk og advarsel.
Hva var det som forårsaket forkalkningen og innsnevringen in the first place? Var det medfødt? Var det et usunt levesett?

Nå får jeg prøve å begynne et nytt liv, innføre nye vaner, se til at den nye åren holdes åpen, legge om, prioritere annerledes.
Jeg vil heller leve et liv i takt med det store hjertet, med stadig tilførsel av energi og kraft.
Et liv for full maskin. Et liv i overskudd. Et liv uten bekymring. Det er det eneste livet som er verdt å leve.
Når jeg ser tilbake på livet for halv maskin, med stadige bekymringer, så grøsser jeg.

Jeg begriper ikke greia med korsfestelsen og oppstandelsen og offeret og alt det. Det overgår min forstand.
Men jeg er glad til og tar imot med takk. Jeg har fått en by-pass.

Þetta er skemmtilegt barnalag. Börnin mín lærðu það í leikskóla og ég lærði það af þeim.
Sól, sól, skín á mig,
ský, ský, burt með þig.
Gott er í sólinni að gleðja sig.
Sól, sól, skín á mig.
Þegar við fórum í göngutúr eða vorum í útilegu og skýin hótuðu að kæfa okkur, sungum við þetta lag fullum hálsi og trúðum á að það myndi rekja skýin burt og færa okkur gott veður. Mamma, amma barnanna sem er norsk, lærði lagið líka. Eina íslenska versið sem hún gat sungið með barnabörnunum.

Sólin er æðisleg. Þegar hitinn kemur á vorin og maður finnur að veturinn er að sleppa takinu og sólin ryður síðustu leifarnar til hliðar, finnur maður hversu öflug hún er og að við getum ekki lifað án hennar. Líf okkar er henni að þakka. Treð útí garði er sammála mér og teygir sig í áttina að henni og opnar laufið sem er búið að liggja í skjóli og felum heilan vetur. Gamli hundurinn finnur það líka. Hann teygir úr gigtlúnum limum og leggst út á pall, flatur í sólinni og dreymir um æsku og vor.

Jesús tala til okkar um Guðs ríki og eilífðin. Hann gerir það að miklu leyti í líkingamáli, dæmisögum. Guðs ríki er eins og .....  Það er sjálfsagt eina leiðin að fjalla um það sem ekki eru til orð yfir, sem ekki er hægt að fanga í hljóðum og málfræði. Dæmisögur og myndmál.

Í mínum huga er sólin öflugasta myndlíkingin um kærleika og náð Guðs. Við getum ekki skilið náð Guðs, en við skiljum vel sólina – sjáum hana og finnum mátt hennar með öllum líkamanum.
Við getum ekki lifað án hennar. Hún er undirstaða alls lífs á jörðu. Hún færir hlýju og laðar fram það góða og frjóa. Gamlir og ungir rétta úr sér og fyllast orku. Hún skapar umhverfi þar sem óhætt er að koma úr felum og vera til.
Sólin skín á réttláta og rangláta. Þú slekkur ekki á henni, það er ekki á þínu valdi. Hún lýsir hvað sem þú segir og gerir. En það er undir þér komið að njóta hennar. Það er hægt að vera innipúki og draga fyrir gluggann og hundsa henni. Það er öðruvísi líf, litlausara myndi ég segja, en maður hefur valið.
Það er líka hægt að skyggja á sólinni þannig að aðrir sjá hana ekki  og fá ekki að njóta. Eins og Alexander gerði við Diógenes í sögunni frægu. Það besta sem Alexander gat gert fyrir Diógenes var að færa sig og láta sólina skína, það besta sem við getum gert fyrir aðra er að stuðla að því að þeir fá að njóta sólarinnar. Benda þeim í áttina að ljósinu.
Sólin er ekki hættulaus. Máttur hennar er ógurlegur. Þú horfir ekki beint í augu hennar. Þú verður að þekkja mátt hennar og stöðu þína. Þiggja og njóta.

Þannig er náð Guðs í mínum huga. Yfirgengilega máttug, undirstaða alls lífs og stendur mér til boða.

Jeg ber.

For meg er trening og bønn grunnlaget for et godt liv, en levelig hverdag.

Treningen er et fysisk fenomen som er veibart og målbart. Den kan studeres i detalj og effekten dokumenteres og etterprøves. Bevises.
Ikke så med bønnen. Den har en helt annen natur. Det er delte meninger om den i det hele tatt VIRKER. Effekten er diskutabel.
Jeg tror på bønn.
I min virkelighet gir en halvtime med foldete hender vel så stort utbytte som en halvtime på tredemøllen.

Jeg har sett mange ulike forsøk på å definere og forklare fenomenet bønn.
Sjelens åndedrag? Tja, kanskje det?

I min bevissthet er bønnen mer som en sleiv. Dette hverdagslige, men å, så nyttige redskap.

Mitt liv er en suppe. Full av all slags godbiter og grønnsaker, krydret med mer eller mindre eksotiske urter. Der finnes ingredienser som er ukjente selv for meg, malurt og annet grums som jeg har latt synke til bunns i et forsøk på å skjule det. Av og til kommer suppen i kok, og da kan det gå heftig for seg, men stort sett står den og putrer, trekker med en stille overflate dekket av et tynt fettlag. Det er ikke godt å vite hva som skjuler seg under det.

Der er det bønnen kommer inn i bildet, i form av en sleiv.

Bønnen rører i gryten og setter ting i bevegelse.
Hva har vi der? Pepperkorn som burde vært plukket vekk for lenge siden? Som nå bare ligger der og skjemmer. En persilledusk som har gjort nytten, som har mistet all smak og med fordel kan fjernes? Et saftig kjøttstykke som kan gi krefter til mange? Kanskje oppdager jeg at det mangler kraft? Eller salt? Eller poteter?

Livets suppe bør ikke stå og putre på lavbluss overlatt til seg selv. Den må røres i regelmessig.
Bønnen er en fin-fin sleiv.