Jobb:


HJEMMESIDEN VÅR - LAUGALÆKJARSKÓLI - TUNGUMÁLAVERIÐ
LÆREPLANEN - FNOS - BSCW -  NORDEN.PBWIKIQUIA

Norskundervisning i Rvk Konsulenttjeneste  Fjernundervisning 
Fjernundervisning + OG ÷   Fjarkennsla + og ÷ 
Å undervise på WebBoard Að kenna á WebBoard
Gerð fjarkennsluverkefna PROSJEKTPLAN
Námsmat í fjarnámi (NOR)
Bb Gradebook (ISL)  

   
 

Konsulenttjeneste.

Jeg er ansatt i halv stilling som konsulent (kennsluráðgjafi) for norskundervisningen i islandsk grunnskole. I tillegg har jeg halv stilling som lærer i fjernundervisning. Min arbeidsplass er språkkontoret (Tungumálaverið) i Laugalækjarskóli, en ungdomsskole i Reykjavik.

I islandsk grunnskole er engelsk første fremmedspråk (fra 5. klasse) og dansk er andre fremmedspråk (fra 7. klasse). De elevene som har tilstrekkelig gode forhåndskunnskaper  kan få undervisning i norsk i stedet for dansk. Elevene må oppfylle visse minimumskrav, nærmere spesifisert i læreplanen. Det dreier seg som regel enten om elever som har norske foreldre, eller som har bodd i Norge i kortere eller lengre perioder. Elevtallet i landet har de siste årene ligget  på 120 - 140 elever.
Jeg er ansatt i Reykjavik kommune og andre kommuner kan motta denne tjenesten mot betaling. Det er det ikke alle kommuner som tar seg råd til, så jeg har ikke nødvendigvis kontakt med alle elever og lærere rundt i landet.

  
Konsulentjobben går i hovedtrekk ut på å
- samle og gi opplysninger om norskundervisningen i skolene i landet
, være kontaktperson både for  myndighetene og hjemmene.  
- gi råd til lærere, elever og foreldre ang. faget og undervisningen.
- sette opp undervisningsplaner for klassetrinn 7 - 10.
- organisere undervisningen i Reykjavik
- velge, utvikle og revidere læremateriale og hjelpe til med valg av stoff.
- administrere norskundervisningens hjemmeside
- videreutvikle og oppdatere undervisningsveven http://norr.ismennt.is
- lage prøver og hjelpe til med vurdering av elevers arbeid.
- utstyre og administrere norskundervisningens skolebibliotek
- skape anledning for norsklærerne i landet til å møtes og utveksle erfaringer
- arrangere relevante kurs for norsklærere og informere om kurs i andres regi.
- ta initiativ til og/eller del i utviklingsprosjekter som gjelder norsk- og svenskundervisning på Island.
- være kontaktperson for norske myndigheter, foreninger og andre som støtter norskundervisningen.
- være kontaktperson for Námsmatsstofnun ang. nasjonale prøver i grunnskolen.
- holde kontakt med de ansvarlige for norskundervisning på videregående skole og universitet .

Norskundervisning i Reykjavik.

I Reykjavik har vi i skoleåret 2004 - 2005 tilsammen 74 elever fordelt på 24 skoler. Elever i 7. og 8. klasse får undervisning én gang i uken, 2 x 40 minutter. Vi samler dem i tre grupper, én i hver bydel.
Elevene i 9. og 10. klasse får fjernundervisning. De setter seg ved datamaskinen og arbeider med norsk mens klassekameratene har dansk. Fjernundervisningstilbudet gjelder også for elever andre steder i landet. Dette skoleåret har vi tilsammen 60 fjernelever fra hele landet.

Vi underviser etter portfoliometoden, noe som har fungert godt for våre elever. Språklærere ved Laugalækjarskóla startet høsten 2002 et forsøksprosjekt med undervisning etter denne metoden. Forsøket var vellykket, så vellykket at nå har hele skolen tatt dette opp i alle fag. Prosjektet ble belønnet både med  Reykjaviks skolenemnds anerkjennelse 2002 (Hvatningarverðlaun Fræðsluráðs) 2002 og European Label 2003.


Fjernundervisning i norsk.

http://norr.ismennt.is startet i 1998 som et prøveprosjekt med støtte bl. a. fra nordisk ministerråd. Initiativet kom fra språkkonsulenten i Nordens hus, Brynhildur Ragnarsdóttir. Reykjaviks skolekontor (Fræðslumiðstöð Reykjavíkur), Ismennt og Islands lærerhøgskole tok del i prosjektet.

Målet var å lage et fjernundervisningstilbud for elever i norsk i 9. og 10. klasse som ville
- gi elevene anledning til å lære norsk i sin hjemmeskole i skoletiden.
- gjøre det mulig å oppfylle lovens krav om timetall i norskfaget
- gi alle elever adgang til lærer og kontakt med andre elever
- gi mer fleksible og individuelle læringsopplegg
- gi eleven autentisk materiale å arbeide med 
- integrere bruken av IKT i arbeidet med faget
- oppmuntre eleven til å ta ansvar for egen læring
- styrke kontakten med elevenes foresatte

Det første halve året gikk med til å lage stoff og opplegg og få taket på teknikken. Forsøksundervisningen startet i januar 1999 med en gruppe på 16 elever i 9. klasse. De kom fra 13 skoler i 7 kommuner.
Forsøket ble utvidet høsten 1999 til også å omfatte elever i 10. klasse.  I 9. klasse hadde vi 14 elever fra 11 skoler i 2 kommuner. I 10. klasse hadde vi 15 elever fra 12 skoler i 4 kommuner.
Klikk - magasin om utdanning og læring har en artikkel om prosjektet.

Norskskolen på nettet ble offisielt åpnet i april 2000. Ordinær undervisning startet høsten 2000. Etter det har alle elever i 9. og 10. klasse i Reykjavik og mange elever fra andre kommuner fått sin norskundervisning via internett. I inneværende skoleår har vi 60 fjernelever fra 13 kommuner.

Veven ble hedret med European Label for banebrytende arbeid innen språkundervisning året 2000


Gradebook

- bestem hva oppgaven skal gå ut på
- bestem hva eleven skal gjøre
- bestem hvordan eleven skal levere oppgaven inn / hvor og i hvilket format
- bestem hvor mange poeng oppgaven skal gi
- bestem innleveringsfrist
- SKRIV ALLE DISSE TINGENE I OPPGAVETEKSTEN

I gradebook har du muligheten til å se alle elever og alle oppgaver med et øyekast. Du kan også se hver enkelt elevs poeng og oppgaver.
Eleven kan se sine poeng og lese lærerens kommentarer til dem.

Hvordan kan oppgaven leveres?

1) SOM VEDHENG
Hvis det er snakk om en større oppgaver som skal inneholde mye tekst, kanskje bilder, lyd og annen formatering, er det nødvendig for eleven å bruke egne program for å lage dem, som f.eks. Word, PowerPoint, Publisher eller div. mediaprogam. Slike dokumenter må sendes inn som vedheng. Et vedheng kan sendes til læreren som e-mail, som Message eller som vedheng til et brev på Discussion Board. Men et vedheng kan også sendes direkte til Gradebook. Et vedheng kan sendes inn til Gradebook som et Assignment eller en Test.

2) PÅ ET DISCUSSION BOARD
Kortere svar, tanker, kommentarer og diskusjoner som alle skal/kan kunne lese, bør sendes inn som brev på et discussion board. Det kan være i elevens logg eller i en særlig mappe som er laget for anledningen.

3) TIL GRADEBOOK
Hvis en oppgave skal gå automatisk inn i Gradebook må den lages enten som ASSIGNMENT eller TEST.
Assignment gir mulighet for å sende inn tekst og vedheng. Test gir mulighet for å sende inn tekst og vedheng, og for læreren å lage ulike typer automatiske oppgaver. I Test kan eleven også få muligheten til å gjøre flere forsøk på oppgaven, og kan levere inn halvferdig arbeid, få lærerens kommentar og jobbe videre med oppgaven. 

ASSIGNMENT
På et content area velg ASSIGNMENT.
- Add Assignment
- Gi det et navn
- oppgi antall poeng
- oppgi leveringsfrist (due date)
- gi instruksjoner
- ta med ev. vedheng (tekster og nærmere opplysninger bør heller legges inn som eget ITEM, ikke som vedheng i oppgavetekst)
- SUBMIT
- gå til GRADEBOOK
- under MANAGE ITEMS kan du velge rekkefølge på oppgaver m.m.
- under WEIGH GRADES kan du gi oppgavene vekt uavhengig av poengantall

Eleven kan skrive rett inn i ASSIGNMENT eller sende oppgaven sin som vedheng.
Læreren kan skrive kommentarer rett inn i ASSIGNMENT eller sende dem som vedheng. Læreren gir også poeng.
Eleven kan se lærerens kommentarer både i Content Area og Gradebook, men kan ikke jobbe mer eller gjøre rettelser i teksten sin.

TEST
En test gir læreren en del flere valgmuligheter i poengberegning og tilbakemelding. Tester kan også være automatiske og selvrettende.
Testen kan lages i Control Panel - Test Manager eller direkte i Content Area - +Test.
- Add Test
- Gi den et navn og ev. instruksjoner
- Velg type spørsmål - det går an å ha mange ulike spørsmålstyper i samme test, både automatiske og manuelle
- Formuler spørsmålet
- Oppgi poengsum
- Oppgi ev. svaralternativ hvis oppgaven skal være automatisk (husk å merke ved riktig svar)
- Velg ev. feedback, rekkefølge av svar etc.
- SUBMIT

APPLY TEST
- Velg hvilket sted du vil la oppgaven ligge. Velg +Test > Select Test > SUBMIT
- Velg Modify Test Options
-  Velg blant alternativene i hvordan testen skal presenteres
-  Multiple Attempts: Allow Multiple Attemts + Feedback gir eleven mulighet til å rette og forbedre oppgavene sine.
- SUBMIT

Hvis du skal gjøre endringer i en test, må det gjøres i Control Panel - Test Manager.
Det er ikke lurt å endre tester som allerede er i bruk.
Hvis du skal endre en test som allerede er "applied" må du først fjerne den fra Content Area, endre den i Control Panel og sette den nye utgaven inn på Content Area. Husk å fjerne ev. avlegse tester fra Gradebook.


Gradebook

- Hvað gengur verkefnið út á?
- Hvað á nemandinn að gera?
- Hvar og á hvaða formi á nemandinn að skila verkefninu?
- Hversu mörg stig er í boði fyrir verkefnið?
- Hvenær er skilafrestur?
ÞETTA ÞARF ALLT AÐ KOMA FRAM Í VERKEFNATEXTANUM.

Í gradebook sérðu alla nemendur og öll verkefni í einu. Þú getur skoðað verkefni og stig hvers nemanda fyrir sig. Nemandinn getur skoðað sín verkefni og endurgjöf kennarans allt á einum stað.

Nemendur geta skilað skriflegum verkefnum

1) SEM VIÐHENGI.
Stór og vönduð verkefni sem innihalda mikinn texta, myndir, hljóð, litir og annað skraut þarf nemandinn að vinna í þar til gerðum hugbúnaði, Word, PowerPoint, Publisher osfrv. Slík skjöl þarf að senda inn sem viðhengi. Viðhengi má senda til kennarans með e-mail, sem Message, eða sem viðhengi inni á Discussion Board, en það má líka senda viðhengi beint inn í Gradebook. Viðhengi sendir maður til Gradebook annaðhvort sem Assignment eða Test. 
Styttri textar sem ekki útheimta skrautskrift og aðra formateringu á ekki að senda sem viðhengi, heldur skrifa beint inn í blackboard.

2) Á UMRÆÐUVEF, DISCUSSION BOARD.
Stutt svör, komment, hugleiðingar og umræður sem allir mega/eiga að lesa fara best sem bréf á discussion board. Það getur verið í logg nemandans eða á þar til gerðum umræðuþræði.

3) Í GRADEBOOK
Ef verkefnið á að fara beint inn í Gradebook á að gera það annaðhvort sem ASSIGNMENT eða TEST.
Assignment gefur möguleika á að senda inn texta og viðhengi. Test gefur möguleika á að senda inn texta og viðhengi, og fyrir kennarann að útbúa ýmiskonar sjálfvirk verkefni. Það gefur líka mögulega á að endurtaka verkefni svo nemandi og kennari geta skrifast á.

ASSIGNMENT
Á Content Area veljið ASSIGNMENT.
- Add Assignment
- Veljið nafn á verkefnið
- Veljið vægi/stigafjölda
- Veljið skilafrest (due date)
- Gefið fyrirmæli
- Kennarinn getur látið viðhengi fylgja verkefninu en betra er að leggja viðbótarskjöl inn sem eigið ITEM á Content Area svo nemandinn geti lesið það án þess að þurfa að opna verkefnið.
-  SUBMIT
- Farið í  GRADEBOOK
- í MANAGE ITEMS getur þú sýslað með verkefnin
- í WEIGH GRADES getur þú gefið verkefnum innbyrðis vægi.

Nemandinn getur skrifað eða límt sitt svar beint inn í ASSIGNMENT eða sent það sem viðhengi ef það er efnismikið.
Kennarinn getur skrifað sín komment beint inn í ASSIGNMENT eða sent leiðréttingar o.a. sem viðhengi. Kennarinn gefur líka stig/einkunn. 
Nemandinn getur lesið endurgjöf kennarans bæði í Gradebook og Content Area, en getur ekki lagfært textann sinn eða unnið meira í honum.

TEST
Test-formið býður upp á fleiri möguleika í uppsetningu verkefna og endurgjöf. Test geta verið sjálfvirk eða "handvirk". Þú getur búið til Test í  Control Panel - Test Manager eða beint í Content Area - +Test.
- Add Test
- Veljið heiti og fyrirmæli
- Veljið spurningaform - það er hægt að hafa mismunandi gerðir spurninga í sama test, bæði sjálfvirk og handvirk.
- Orðið spurninguna
- Gefið upp stigafjölda
- Gefið upp svarmöguleika í sjálfvirkum verkefnum (munið að merkja við rétta svarið)
- Merkið við æskilegum valkostum í birtingu verkefnisins. 
- SUBMIT

APPLY TEST
- Veljið verkefninum stað. Velja +Test > Select Test > SUBMIT
- Veljið Modify Test Options
-  Merkið við æskilegum valkostum
-  Multiple Attempts: Allow Multiple Attempts + Feedback gefur nemandanum möguleika á að leiðrétta og bæta verkefnið útfrá orðum kennarans.
- SUBMIT

Breytingar á TEST verður að framkvæma í Control Panel - Test Manager.
Það er ekki góð hugmynd að breyta Test sem þegar er í gangi.
Ef þú breytir Test sem hefur verið "applied" verður þú fyrst að fjarlægja hann af Content Area, gera breytingar í Control Panel og setja nýju útgáfuna aftur inn á Content Area. Munið að fjarlægja ónotuðum Test úr Gradebook.


“HEI GRY.
KAN EG FÅ LÅV TIL Å JØRE OPPGAVEN OMIGJEN OG PRØVE Å FÅ BEDRE KARAKTER?"
Om evaluering i fjernundervisning.

Islandske grunnskoleelever kan få undervisning i norsk i stedet for dansk hvis de oppfyller de betingelsene som er satt fram i Læreplanen. I 9. og 10. klasse får disse elevene fjernundervisning i faget. 
Fjernundervisning er på mange måter ulik vanlig klasseromsundervisning.
En stor utfordring for en fjernlærer, ikke minst overfor så unge elever i obligatorisk skole, er å gi tilstrekkelig motivasjon og støtte til elevene, og hjelpe dem så de kan holde en jevn progresjon og et jevnt tempo i arbeidet sitt når de ikke har en lærer som står over dem eller klassekamerater som inspirerer dem.
Mange elever er ambisiøse og holder koken for egen maskin. Andre er samvittighetsfulle og pliktoppfyllende og gjør det de får beskjed om uten å kny. Men mange har begrenset evne til å jobbe selvstendig og er avhengige av stadig oppmuntring og påskyv fra lærer og andre elever. En elev som ikke har initiativ nok til å ta boken opp av skolevesken før læreren sier: "Ta boken opp av skolevesken", ligger tynt an som fjernelev der alt avhenger av hans eget initiativ. 
Av denne grunn må man inn i alle sider av fjernundervisningen bygge en mekanisme som driver eleven framover og får han til å holde oppe et jevnt og gunstig arbeidstempo. Denne mekanismen må være innbygd i alt man gjør, i oppgavene, i lærerens feedback og kommentarer, i kommunikasjon og i evaluering og karaktersetting.
Jeg vil si litt om den måten jeg legger opp karakterberegning av elevenes arbeid.
 
Karakteren skal gi et riktig bilde av elevens ferdigheter, arbeidsinnsats og framgang. Den skal også oppmuntre til videre arbeid, hjelpe han å opprettholde progresjon i arbeidet og gi ham lyst til å forbedre seg. 
 
I vårt opplegg deler vi året i to semester og eleven får karakter for hvert semester. Karakteren beregnes sånn: 
 Arbeid i nettskolen: 60%
Muntlig ferdighet: 20%
Loggbok: 10%
Eksamensoppgave: 10% 
Ekstraoppgaver i eller utenom skoletid kan telle etter avtale og komme i stedet for andre oppgaver. Hvis eleven f.eks. tilbringer hele juleferien i Norge og ikke snakker annet enn norsk i to uker, kan han søke om å få det regnet med som en del av muntlig karakter. Han må da dokumentere og argumentere for det.  
Arbeidet på nettet utgjør den største delen av karakteren.

Elevene gjør mange ulike oppgaver i løpet av semesteret. Noen er treningsoppgaver som de gjør etter behov og interesse, andre oppgaver er omfangsrikere og mer arbeidskrevende og obligatoriske for alle, og for dem får eleven poeng. Hver oppgave kan gi et bestemt antall poeng, og eleven får poeng i forhold til kvaliteten av arbeidet sitt.  

Alle begynner på null, og så snart de har levert inn sin første tellende oppgave, begynner de å samle poeng som etterhvert bygger opp den karakteren de får. De får kanskje 2 poeng i første time, 1 poeng i neste time osv. Etter de første tre ukene har de samlet f.eks. 10 poeng, og de kan følge med daglig på hvordan karakteren vokser og blir til. 

På denne måten er karakteren ikke et tall som henger som et damoklessverd over hodet på dem og læreren lar falle i slutten av semesteret. Det er tydelig at karakteren er et tall som bygges opp i hver eneste arbeidstime, med hver eneste oppgave som eleven leverer inn, og er helt og holdent elevens ansvar. Han kan i praksis regne ut sin egen karakter i slutten av semesteret.

Jeg får ikke lenger spørsmålet: hvorfor gav du meg så dårlig karakter? Det er nemlig svært tydelig at karakteren er ingen GAVE fra læreren. Karakteren er noe eleven selv arbeider inn. Dette fører til at eleven holder seg til saken, han ser at hver time, hver oppgave er viktig. Det fører også til at eleven passer godt på oppgavene sine, de er nemlig så verdifulle. Han følger med på hva som er levert og hva som er utestående. Han passer på å oppbevare dem og ta kopi av dem, og sjekker at læreren har fått med seg alle oppgavene. 

Elevene følger også bedre med på lærerens kommentarer og poengutdeling. 

Jeg gir f.eks. 7 poeng for en oppgave, og sier at "hvis du vil få flere poeng, foreslår jeg at du forbedrer xxxx, retter xxx, skriver litt mer om xxx osv".

Elevenes respons er da gjerne:  

- nei, dette var en kjedelig oppgave som jeg ikke gidder å jobbe mer med, jeg slår meg til ro med 7

 - ok, jeg skal fikse feilene og skrive litt mer og prøve å gå opp til minst 9
Da får jeg brev, som dette som henger på veggen min: Hei Gry. Kan jeg få låv til å jøre presentasjonen om igjen til og prøve å få bedre karakter? Villi
Dette viser at systemet oppmuntrer elevene til å arbeide mer og forbedre oppgavene sine. Det viser også det interessante faktum at det ser ut til at eleven mener at han må ha læreren tillatelse for å forbedre sitt eget arbeid. Det er et tankekors. 

- hva mener du?! Jeg er ikke enig. Jeg burde få minst 8,5 for denne oppgaven. 
Jeg har hatt elever som jeg er sikker på at kommer til å bli jurister og sakførere, de er nemlig så gode i å snakke for seg. Men det er bare bra å kunne diskutere oppgaver og vurderingskriterier med elevene. Det er en del av målsetningen at eleven skal ha et bevisst forhold til sitt eget arbeide og være klar over sin egen styrke og svakhet. For at en slik diskusjon skal være nyttig, er det en forutsetning at vurderingskriteriene er klare og målbare og at eleven har vært oppmerksom på dem fra starten av.

Jeg vil at elevene skal se at karakteren ikke er et konstant og uforanderlig tall som læreren har i sin hule hånd, men noe som de selv har kontroll over og er lønn for strev. De kan også gjenoppta tidligere oppgaver hvis de har tid til overs og få flere poeng for dem. 

Arbeidet er satt opp i tema. Hvert tema består av ca 3 ukers arbeid. De jobber altså i tre uker med et bestemt tema eller en bestemt oppgave. .

Et typisk tema presenteres på denne måten:
 
TEMA 4 - NORSKE FOLKEEVENTYR
Leveringsfrist 12. november - 10 poeng.
Målet med dette tema er at du skal få lese folkeeventyr som alle norske barn kjenner. Du får lære litt norsk kulturhistorie; om hvordan eventyrene ble samlet og hvilken betydning de har hatt for språk og kultur i Norge. Du får også lære litt om eventyrsjangeren. Du får lese mange tekster på norsk, både litteratur og faktatekster og du får sjansen til å skrive ditt eget eventyr.
Lykke til! 
 
Innom hvert tema kan det være mange ulike oppgaver som trener ulike språkferdigheter. Noen gir poeng, andre er bare for treningens skyld. Instruksene må være klare, men det aller største problemet i fjernundervisningen synes jeg det er å gi tilstrekkelig klare instrukser uten at det blir altfor styrende for elevens arbeid.  
I større oppgaver framgår det i oppgaveteksten hvilke krav som stilles. Jeg setter det av og til fram som "lærerens sjekkliste", dvs. hva jeg ser på når jeg setter karakter. F.eks.:
 
- Oppgaven er lang nok.
- oppgaven er levert inn til riktig tid
- boktittel er med     
- forfatterens navn er med            
- Tydelig innledningskapittel     
- Riktige opplysninger i innledning     
- Relevante opplysninger i innledning            
- kildehenvisning 
- Handlingsreferat ikke over 1/2 av teksten  
- Hovedpersoner presentert       
- Hovedhandling gjengitt tydelig.        
- Bruk av relevante eksempler/sitater             
- Tema trukket ut av innholdet  
- Uttrykk for personlig vurdering.        
- Argumentert for personlig vurdering.          
- teksten er delt riktig opp i setninger  
- Grammatikk bra             
- Ordforråd godt  
- Stor bokstav i egennavn og etter punktum  
- Vanlige ord riktig skrevet

 Mange elever ser over denne listen før de sender inn oppgaven sin. Det er til stor hjelp for meg når jeg evaluerer oppgavene. Jeg lager gjerne et sånt skjema og sender tilbake til eleven sammen med omtale.

 
Minst 600 ord (10)
 
Forside ok (tittel, bilde, ditt navn, din skole, lærerens navn, dato) (5)
 
Innledning (10)
 
Om personens liv (10)
 
Om personens bragder (20)
 
Dine egne tanker (20)
 
Kildeoversikt (5)
 
Tilsammen 80
 
Karakter /8 * 10
 
Andre, og mer almenne kriterier er tilgjengelige på hjemmesiden vår. De er ikke i daglig bruk, men er gode å ha og kunne henvise til. Særlig når de fremtidige sakførerne kommer for å kreve sin rett, for ikke å snakke om når de tar med seg sine store og kraftige fedre ;-)