|
Jobb:
|
||||||||||||||||||||
|
Norskundervisning i Rvk
Konsulenttjeneste
Fjernundervisning |
||||||||||||||||||||
|
Konsulenttjeneste. I islandsk grunnskole er engelsk første
fremmedspråk (fra 5. klasse) og dansk er andre fremmedspråk (fra 7. klasse).
De elevene som har tilstrekkelig gode forhåndskunnskaper kan få
undervisning i norsk i stedet for dansk. Elevene må oppfylle visse
minimumskrav, nærmere spesifisert i læreplanen. Det dreier seg som regel
enten om elever
som har norske foreldre, eller som har bodd i Norge i kortere eller
lengre perioder. Elevtallet i landet har de siste årene ligget på
120 - 140 elever. |
||||||||||||||||||||
|
Konsulentjobben går i hovedtrekk ut på å - samle og gi opplysninger om norskundervisningen i skolene i landet, være kontaktperson både for myndighetene og hjemmene. - gi råd til lærere, elever og foreldre ang. faget og undervisningen. - sette opp undervisningsplaner for klassetrinn 7 - 10. - organisere undervisningen i Reykjavik - velge, utvikle og revidere læremateriale og hjelpe til med valg av stoff. - administrere norskundervisningens hjemmeside - videreutvikle og oppdatere undervisningsveven http://norr.ismennt.is - lage prøver og hjelpe til med vurdering av elevers arbeid. - utstyre og administrere norskundervisningens skolebibliotek - skape anledning for norsklærerne i landet til å møtes og utveksle erfaringer - arrangere relevante kurs for norsklærere og informere om kurs i andres regi. - ta initiativ til og/eller del i utviklingsprosjekter som gjelder norsk- og svenskundervisning på Island. - være kontaktperson for norske myndigheter, foreninger og andre som støtter norskundervisningen. - være kontaktperson for Námsmatsstofnun ang. nasjonale prøver i grunnskolen. - holde kontakt med de ansvarlige for norskundervisning på videregående skole og universitet . |
||||||||||||||||||||
|
Norskundervisning i Reykjavik.
I Reykjavik har vi i skoleåret 2004
- 2005 tilsammen 74 elever fordelt på 24 skoler. Elever i 7. og 8. klasse får
undervisning én gang i uken, 2 x 40 minutter. Vi samler dem i tre
grupper, én i hver bydel. |
||||||||||||||||||||
| Fjernundervisning i norsk.
http://norr.ismennt.is startet i
1998 som et prøveprosjekt med støtte bl. a. fra nordisk ministerråd.
Initiativet kom fra språkkonsulenten i Nordens hus, Brynhildur
Ragnarsdóttir. Reykjaviks skolekontor (Fræðslumiðstöð Reykjavíkur),
Ismennt og Islands lærerhøgskole tok del i prosjektet. Det første halve året gikk med til å lage stoff og opplegg og få
taket på teknikken. Forsøksundervisningen startet i januar 1999 med en
gruppe på 16 elever i 9. klasse. De kom fra 13 skoler i 7 kommuner. Norskskolen på nettet ble offisielt åpnet i april 2000. Ordinær undervisning startet høsten 2000. Etter det har alle elever i 9. og 10. klasse i Reykjavik og mange elever fra andre kommuner fått sin norskundervisning via internett. I inneværende skoleår har vi 60 fjernelever fra 13 kommuner. Veven ble hedret med European Label for banebrytende arbeid innen språkundervisning året 2000. |
||||||||||||||||||||
| Gradebook
- bestem hva oppgaven skal gå ut på I gradebook har du muligheten til å se alle elever og alle oppgaver
med et øyekast. Du kan også se hver enkelt elevs poeng og oppgaver. Hvordan kan oppgaven leveres? 2) PÅ ET DISCUSSION BOARD 3) TIL GRADEBOOK ASSIGNMENT Eleven kan skrive rett inn i ASSIGNMENT eller sende oppgaven sin som
vedheng. TEST APPLY TEST Hvis du skal gjøre endringer i en test, må det gjøres i Control Panel
- Test Manager. |
||||||||||||||||||||
| Gradebook
- Hvað gengur verkefnið út á? Í gradebook sérðu alla nemendur og öll verkefni í einu. Þú getur skoðað verkefni og stig hvers nemanda fyrir sig. Nemandinn getur skoðað sín verkefni og endurgjöf kennarans allt á einum stað. Nemendur geta skilað skriflegum verkefnum 1) SEM VIÐHENGI. 3) Í GRADEBOOK ASSIGNMENT Nemandinn getur skrifað eða límt sitt svar beint inn í ASSIGNMENT eða
sent það sem viðhengi ef það er efnismikið. TEST APPLY TEST Breytingar á TEST verður að framkvæma í Control Panel - Test Manager.
|
||||||||||||||||||||
|
KAN EG FÅ LÅV TIL Å
JØRE OPPGAVEN OMIGJEN OG PRØVE Å FÅ BEDRE KARAKTER?"
Om evaluering i
fjernundervisning.
Islandske grunnskoleelever kan få undervisning i norsk i stedet for dansk hvis de oppfyller de betingelsene som er satt fram i Læreplanen. I 9. og 10. klasse får disse elevene fjernundervisning i faget. Fjernundervisning er på mange måter ulik vanlig klasseromsundervisning. En stor utfordring for en fjernlærer, ikke minst overfor så unge elever i obligatorisk skole, er å gi tilstrekkelig motivasjon og støtte til elevene, og hjelpe dem så de kan holde en jevn progresjon og et jevnt tempo i arbeidet sitt når de ikke har en lærer som står over dem eller klassekamerater som inspirerer dem. Mange elever er ambisiøse og holder koken for egen maskin. Andre er samvittighetsfulle og pliktoppfyllende og gjør det de får beskjed om uten å kny. Men mange har begrenset evne til å jobbe selvstendig og er avhengige av stadig oppmuntring og påskyv fra lærer og andre elever. En elev som ikke har initiativ nok til å ta boken opp av skolevesken før læreren sier: "Ta boken opp av skolevesken", ligger tynt an som fjernelev der alt avhenger av hans eget initiativ.
Av denne grunn må man inn i
alle sider av fjernundervisningen bygge en mekanisme som
driver eleven framover og får han til å holde oppe et jevnt
og gunstig arbeidstempo. Denne mekanismen må være innbygd i
alt man gjør, i oppgavene, i lærerens feedback og
kommentarer, i kommunikasjon og i evaluering og
karaktersetting.
Jeg vil si litt om den måten
jeg legger opp karakterberegning av elevenes arbeid.
Karakteren skal gi et riktig
bilde av elevens ferdigheter, arbeidsinnsats og framgang.
Den skal også oppmuntre til videre arbeid, hjelpe han å
opprettholde progresjon i arbeidet og gi ham lyst til å
forbedre seg.
I vårt opplegg deler vi året i
to semester og eleven får karakter for hvert semester.
Karakteren beregnes sånn:
Arbeid i nettskolen: 60%
Muntlig ferdighet: 20% Loggbok: 10% Eksamensoppgave: 10%
Ekstraoppgaver
i eller utenom skoletid kan telle etter avtale og komme
i stedet for andre oppgaver. Hvis eleven f.eks.
tilbringer hele juleferien i Norge og ikke snakker annet
enn norsk i to uker, kan han søke om å få det regnet med
som en del av muntlig karakter. Han må da dokumentere og
argumentere for det.
Arbeidet på nettet utgjør
den største delen av karakteren.
Elevene gjør mange ulike oppgaver i løpet av semesteret. Noen er treningsoppgaver som de gjør etter behov og interesse, andre oppgaver er omfangsrikere og mer arbeidskrevende og obligatoriske for alle, og for dem får eleven poeng. Hver oppgave kan gi et bestemt antall poeng, og eleven får poeng i forhold til kvaliteten av arbeidet sitt. Alle begynner på null, og så snart de har levert inn sin første tellende oppgave, begynner de å samle poeng som etterhvert bygger opp den karakteren de får. De får kanskje 2 poeng i første time, 1 poeng i neste time osv. Etter de første tre ukene har de samlet f.eks. 10 poeng, og de kan følge med daglig på hvordan karakteren vokser og blir til. På denne måten er karakteren ikke et tall som henger som et damoklessverd over hodet på dem og læreren lar falle i slutten av semesteret. Det er tydelig at karakteren er et tall som bygges opp i hver eneste arbeidstime, med hver eneste oppgave som eleven leverer inn, og er helt og holdent elevens ansvar. Han kan i praksis regne ut sin egen karakter i slutten av semesteret. Jeg får ikke lenger spørsmålet: hvorfor gav du meg så dårlig karakter? Det er nemlig svært tydelig at karakteren er ingen GAVE fra læreren. Karakteren er noe eleven selv arbeider inn. Dette fører til at eleven holder seg til saken, han ser at hver time, hver oppgave er viktig. Det fører også til at eleven passer godt på oppgavene sine, de er nemlig så verdifulle. Han følger med på hva som er levert og hva som er utestående. Han passer på å oppbevare dem og ta kopi av dem, og sjekker at læreren har fått med seg alle oppgavene. Elevene følger også bedre med på lærerens kommentarer og poengutdeling. Jeg gir f.eks. 7 poeng for en oppgave, og sier at "hvis du vil få flere poeng, foreslår jeg at du forbedrer xxxx, retter xxx, skriver litt mer om xxx osv". Elevenes respons er da gjerne: - nei, dette var en kjedelig oppgave som jeg ikke gidder å jobbe mer med, jeg slår meg til ro med 7 - ok, jeg skal
fikse feilene og skrive litt mer og prøve å gå opp til
minst 9 - hva mener du?! Jeg
er ikke enig. Jeg burde få minst 8,5 for denne oppgaven. Jeg vil at elevene skal se at karakteren ikke er et konstant og uforanderlig tall som læreren har i sin hule hånd, men noe som de selv har kontroll over og er lønn for strev. De kan også gjenoppta tidligere oppgaver hvis de har tid til overs og få flere poeng for dem. Arbeidet er satt opp i tema. Hvert tema består av ca 3 ukers arbeid. De jobber altså i tre uker med et bestemt tema eller en bestemt oppgave. .
Et typisk tema presenteres
på denne måten:
TEMA 4 - NORSKE FOLKEEVENTYR
Leveringsfrist 12. november - 10 poeng. Målet med dette tema er at du skal få lese folkeeventyr som alle norske barn kjenner. Du får lære litt norsk kulturhistorie; om hvordan eventyrene ble samlet og hvilken betydning de har hatt for språk og kultur i Norge. Du får også lære litt om eventyrsjangeren. Du får lese mange tekster på norsk, både litteratur og faktatekster og du får sjansen til å skrive ditt eget eventyr. Lykke til!
Innom hvert tema kan det være mange
ulike oppgaver som trener ulike språkferdigheter. Noen gir poeng,
andre er bare for treningens skyld. Instruksene må være klare,
men det aller største problemet i fjernundervisningen synes jeg
det er å gi tilstrekkelig klare instrukser uten at det blir
altfor styrende for elevens arbeid.
I større oppgaver framgår det i
oppgaveteksten hvilke krav som stilles. Jeg setter det av og til
fram som "lærerens sjekkliste", dvs. hva jeg ser på når jeg
setter karakter. F.eks.:
- Oppgaven er lang nok.
- oppgaven er levert inn til riktig tid - boktittel er med - forfatterens navn er med - Tydelig innledningskapittel - Riktige opplysninger i innledning - Relevante opplysninger i innledning - kildehenvisning - Handlingsreferat ikke over 1/2 av teksten - Hovedpersoner presentert - Hovedhandling gjengitt tydelig. - Bruk av relevante eksempler/sitater - Tema trukket ut av innholdet - Uttrykk for personlig vurdering. - Argumentert for personlig vurdering. - teksten er delt riktig opp i setninger - Grammatikk bra - Ordforråd godt - Stor bokstav i egennavn og etter punktum - Vanlige ord riktig skrevet Mange elever ser over denne listen før de sender inn oppgaven sin. Det er til stor hjelp for meg når jeg evaluerer oppgavene. Jeg lager gjerne et sånt skjema og sender tilbake til eleven sammen med omtale.
Andre, og mer almenne kriterier er
tilgjengelige på hjemmesiden vår. De er ikke i daglig bruk, men
er gode å ha og kunne henvise til. Særlig når de fremtidige
sakførerne kommer for å kreve sin rett, for ikke å snakke om når
de tar med seg sine store og kraftige fedre ;-)
|
||||||||||||||||||||